Vurderer du å gå for et fastrentelån? Eller kanskje du allerede har et lån med fast rente? Da er det viktig at du forstår hva overkurs er.
Det er usikre tider for mange. Rentenedgangen ser ikke ut til å komme med det første, og for mange er det nok høyaktuelt med et fastrentelån. For å sikre forutsigbarhet.
Enten du vurderer å ta opp, eller allerede har et fastrentelån, er det viktig at du forstår hva overkurs er. Spesielt viktig er det med tanke på dagens situasjon i rentemarkedet, da en rentenedgang er forventet før eller siden.
I denne artikkelen ser vi på hva overkurs på et fastrentelån egentlig er. Vi forklarer begrepet, hvorfor det oppstår og hvordan det kan påvirke deg som låntaker.
Kortversjonen
- Fastrentelån gir en fast rente over en avtalt periode (typisk 3, 5 eller 10 år). Gir forutsigbarhet i månedlige utgifter. Beskytter mot renteøkninger, men du går glipp av rentenedganger.
- Flytende rente tilpasser seg markedet, noe som gir variasjon i månedlige betalinger.
- Overkurs oppstår hvis renten blir lavere enn på fastrentelånet, og du vil bryte avtalen før tiden eller innbetale ekstra. Banken krever da en ekstra sum for å kompensere for tapte inntekter.
- Underkurs skjer hvis renten blir høyere enn den faste renten i låneavtalen. Da kan låntaker få kompensasjon fra banken hvis avtalen brytes.
- Skatt: Overkurs er fradragsberettiget, mens underkurs er skattepliktig. Begge må rapporteres i skattemeldingen.
- Generelt: Fastrentelån gir trygghet, men flytende rente kan være mer lønnsomt over tid. Valget avhenger av hvor viktig forutsigbarhet er for deg.
Fastrentelån: Når forutsigbarhet er viktig
De aller fleste har behov for å låne penger til større investeringer. Her i Norge er det spesielt vanlig med boliglån, hvor boligen i seg selv er sikkerheten for lånet.
Når du tar opp et lån for å kjøpe bolig, må du tilbakebetale både renter og avdrag på lånet. Utover selve lånebeløpet, er det rentesatsen som avgjør hvor dyrt lånet vil bli.
I praksis kan du velge mellom 2 ulike «typer» renter. Nemlig flytende rente og fastrente.
- Les også: Hva er avdragsfrihet på lån?
Det vanligste er flytende rente. Her vil renten utvikle seg i takt med rentenivået i samfunnet (styringsrenten), og beløpet du må betale hver måned vil kunne variere over tid.
Binder renten for en gitt periode
Har du derimot valgt fastrente vil renten være den samme for en gitt periode. Med et fastrentelån er renten bundet i eksempelvis 3, 5 eller 10 år.
Uansett hvilken periode du velger, vil renten være den samme gjennom hele perioden. Et fastrentelån gir deg altså forutsigbarhet. Renten er den samme gjennom hele perioden, og du vet derfor nøyaktig hvor mye du må betale hver måned.
Samtidig er du beskyttet mot eventuelle renteøkninger gjennom avtaleperioden. Sett fra den andre siden vil du heller ikke kunne nyte godt av en rentenedgang. Du har rett og slett samme rente gjennom hele perioden, helt uavhengig av hva boliglånsrenten er for andre kunder.
I Norge er det i følge E24 kun omtrentlig 4% som velger fastrente på boliglånet.
- Tips: Selv om fastrentelån er forutsigbart, er ekspertene stort sett enige i at et lån med flytende rente er det som lønner seg over tid. Her må du veie opp for og i mot, og tenke på hvor viktig forutsigbarheten er for akkurat deg.
Overkurs på fastrentelånet
For å forklare hva overkurs på et fastrentelån er, må vi først se på hvordan rentene i samfunnet endrer seg. Her er det viktig å skille mellom to typer renter. Nemlig markedsrente og avtalt rente.
Markedsrenten er den renten som til enhver tid gjelder i samfunnet. Denne varierer over tid, avhengig av ulike faktorer som for eksempel inflasjon, økonomisk vekst og styringsrenten.
Avtalt rente er den faste renten som er avtalt i låneavtalen mellom deg og banken.
Med et fastrentelån binder du deg altså til en avtalt rente over en gitt periode. Perioden er typisk 3, 5 eller 10 år. Den avtalte renten baseres på markedsrenten på det tidspunktet du tar inngår låneavtalen.
Et eksempel
La oss se på et konkret eksempel. Si at du tar opp et fastrentelån på 2 millioner kroner med en avtalt rente på 5%. Her binder du deg altså til å betale 5% rente på lånet gjennom en gitt periode. Vi antar 5 år.
Etter 2 år med nedbetaling på lånet, bestemmer du deg for å selge boligen og nedbetale resten av lånet. Samtidig har markedsrenten falt, og nye kunder får nå fastrente til 3%.
Fastrenten din er altså høyere enn fastrenten de nye kundene får. For banken vil det bety at de taper penger på at du bryter ut av avtalen. De vil derfor kreve at du betaler en ekstra sum, altså overkurs, for å bryte låneavtalen.
Overkurs oppstår altså når renten har gått ned siden fastrentelånet ble inngått. Banken vil da kreve en ekstra sum fra deg, for å kompensere for tapte renteinntekter.
- Tips: Med et fastrentelån vil du også risikere å måtte betale overkurs om du velger å betale inn ekstra på lånet.
Underkurs: Kan også være fordelaktig
Heldigvis går det begge veier. Om renten har gått opp vil banken tjene penger på at du bryter ut av avtalen. I slike tilfeller er det banken som gir kompensasjon til deg.
Dette er det som kalles for underkurs, som altså er fordelaktig for deg som låntaker. Gitt at du ikke inngår et nytt lån med en gang med høyere rente, naturligvis.
- Tips: Overkurs er fradragsberettighet, mens underkursen er skattepliktig. Har du fått enten under- eller overkurs på fastrentelånet, skal dette altså inn i skattemeldingen.
Kort oppsummert
Overkurs er en ekstra kostnad du kan pådra deg om du ønsker å bryte et fastrentelån før avtaleperioden er over. Om renten har gått ned siden fastrentelånet ble inngått, vil banken kreve en ekstra sum for å kompensere for tapte renteinntekter.
Tilsvarende vil banken måtte kompensere deg dersom rentene har steget. Dette kalles underkurs, og er altså et beløp du vil få utbetalt av banken.