Om du vurderer å investere noen kroner, er sjansen stor for at du kommer over begrepene indeksfond og aksjefond. Men hva er egentlig forskjellen på disse fondene?
Når det kommer til det å investere, er det mange ulike begreper å holde styr på. Noe av det første som dukker opp er gjerne indeksfond og aksjefond, som er to av de mest omtalte fondstypene.
For en nybegynner kan det være vanskelig å se hva forskjellen egentlig er på disse fondene. Hvorfor bør du velge den ene fondstypen fremfor den andre, og hva er det du bør være oppmerksom på?
Obs: For ordens skyld nevner vi med en gang at indeksfond egentlig er en form for aksjefond. Det vi omtaler som indeksfond i denne artikkelen er egentlig passivt forvaltede fond, mens vi omtaler de aktivt forvaltede fondene som aksjefond.
Indeks- og aksjefond: Kortversjonen
- Indeksfond er en form for aksjefond.
- Indeksfondene er passivt forvaltet. Oppgaven til et indeksfond er enkelt og greit å «speile» et spesielt marked eller en indeks.
- Det som til dagligdags kalles aksjefond er aktivt forvaltede fond. Målet med de aktivt forvaltede aksjefondene er å overgå markedet.
- Indeksfond har generelt sett lavere kostnader enn aktivt forvaltede aksjefond.
- På motsatt side er potensialet for avkastning større med aktivt forvaltede fond.
- Generelt sett anbefaler ekspertene at nybegynnere investerer i indeksfond.
Hva er fond?
Et fond kan sees på som en felles kurv / pot av midler fra flere ulike investorer. Med et fond spres risikoen utover flere ulike selskaper og / eller markeder.
La oss få det viktigste avklart først. Hva er egentlig et fond? Om du allerede vet hva et fond er, kan du selvfølgelig bare hoppe til neste avsnitt.
Helt enkelt kan man si at et fond representerer en felles samling av midler fra flere ulike investorer. I praksis kan man altså se for seg at flere personer går sammen om å plassere pengene sine i en felles kurv – hvor denne kurven altså er selve fondet.
Et fond er bestående av en samling av aksjer, rentepapirer eller andre verdier. På denne måten spres risikoen utover flere selskaper og / eller markeder. Dette er ulikt fra aksjer, hvor man kun investerer i ett enkelt selskap.
På fagspråket sier man at man diversifiserer, som vil si at investeringene spres over flere ulike verdipapirer. Sagt på godt norsk – med fond unngår du å plassere alle eggene (pengene) dine i en kurv.
Det finnes flere ulike typer fond på markedet. Vi nevner blant annet rentefond, kombinasjonsfond, indeksfond og aktivt forvaltede aksjefond. I denne artikkelen er det de 2 sistnevnte vi skal se nærmere på – nemlig indeksfond og aksjefond.
Indeksfond: Passiv forvaltning
Indeksfond er passivt forvaltede fond. De skal enkelt og greit følge utviklingen til et spesielt marked eller en indeks.
I løpet av de siste årene har indeksfond blitt et stadig mer populært valg for investorer, spesielt blant nybegynnere. Oppgaven til et indeksfond er enkelt og greit å «speile» et spesielt marked eller en indeks.
Det høres kanskje litt komplisert og diffust ut, men heldigvis er det ikke mye som skal til før man forstår hvordan et indeksfond fungerer.
Slik fungerer indeksfond
Et indeksfond har i bunn og grunn kun én eneste oppgave. Oppgaven er å etterligne en bestemt markedsindeks, slik som for eksempel utviklingen på Oslo Børs, eller verdensindeksen for aksjer (MSCI World).
Faktisk blir det litt feil å sammenligne indeksfond med aksjefond. Indeksfond er nemlig en type aksjefond, og er det som kalles for passivt forvaltede fond. Med et indeksfond er det ingen forvalter som forsøker å gi deg mest mulig avkastning på pengene.
Med et indeksfond gjøres det altså ingen aktive valg for å forsøke å «slå» markedet. Her handler det rett og slett om å følge referanseindeksen så tett som mulig.
Det høres kanskje negativt ut at en forvalter ikke følger med på investeringene dine, men for mange kan indeksfond så absolutt være å anbefale. Mye av årsaken er at kostnadene som regel er betydelig lavere for indeksfond, samtidig som avkastningen ikke nødvendigvis blir noe dårligere.
Fordeler og ulemper med indeksfond
Dette er fordelene:
- Lavere kostnader: Forvaltningskostnaden for indeksfond vil nesten alltid være lavere enn for aksjefond.
- Diversifisering: Ved å speile en bestemt indeks, får du automatisk diversifisert midlene over flere verdipapirer. Hvor god diversifisering du får, avhenger av hvor bred indeksen er.
- Ingen forvalter: Indeksfond er passivt forvaltede, og vil derfor ikke bli påvirket av at en fondsforvalter gjør dårlige valg i markedet.
- Enkelt: Indeksfond følger kun referanseindeksen. Du trenger ikke å gjøre aktive valg for å finne de beste selskapene og markedene. Fondet utvikler seg enkelt og greit basert på referanseindeksen.
Dette er ulempene:
- Ingen meravkastning: Indeksfond er designet for å speile en konkret referanseindeks. Du mister da muligheten for å få høyere avkastning enn referanseindeksen.
- Markedsfall: I nedgangstider vil indeksfond følge referanseindeksen nedover. Det gjøres ingen valg for å flytte midlene over i mer lønnsomme selskaper / markeder.
Aksjefond: Aktiv forvaltning
Aktivt forvaltede fond er forvaltet av en eller flere personer. Aksjene det investeres i er håndplukket av forvalterne.
Aksjefond (aktivt forvaltede fond) gir en annen tilnærming til investering sammenlignet med indeksfond. Mens indeksfondene forsøker å speile et bestemt marked eller en indeks, er målet med de aktivt forvaltede aksjefondene å overgå markedet.
Slik fungerer aksjefond
Når du setter pengene dine inn i et aksjefond, vil disse pengene investeres videre i et utvalg aksjer. Disse aksjene er håndplukket av en eller flere fondsforvaltere.
Basert på markedsanalyser, trender, evalueringer og lignende vil forvalterne velge de aksjene de mener vil gi best avkastning. Her vil det gjøres vurderinger for om aksjer enten skal selges, kjøpes eller beholdes.
Målet til forvalterne er simpelthen å velge aksjene som gir best mulig avkastning, og på denne måten gi så stor avkastning som mulig til deg.
Fordeler og ulemper med aksjefond
Dette er fordelene:
- Potensiell meravkastning: Med aktivt forvaltede fond er det mulig å få høyere avkastning enn markedet.
- Ekspertise: Gitt at du velger et godt fond, vil beslutningene som tas være basert på dype analyser av markedet.
- Diversifisering: Selv om et fond er aktivt forvaltet, vil det fortsatt gi eksponering mot flere selskaper. Diversifiseringsgraden varierer fra fond til fond.
Dette er ulempene:
- Høyere kostnader: Et aktivt forvaltet fond krever mer arbeid enn et indeksfond. Kostnadene ved å eie andeler i et slikt fond vil derfor være høyere.
- Underprestasjon: Det er ikke mulig for alle aksjefond å overgå markedet. Aksjefond kan underprestere sammenlignet med indeksfond, til tross for aktiv forvaltning.
- Svingninger: Svingninger (høy volatilitet) forekommer ved både passivt og aktivt forvaltede fond. Med aktivt forvaltede fond kan svingningene være høyere, spesielt dersom forvalterne tar aggressive valg i markedet.
Noen populære indeks- og aksjefond
Fondene som trekkes frem er ikke ment som investeringsråd eller finansielle råd. Det er viktig å huske at historisk avkastning ikke gir noen garanti for fremtidig avkastning.
Vi håper du har fått en god oversikt over forskjellen på indeksfond og aksjefond. Eller, rettere sagt – passivt forvaltede og aktivt forvaltede fond.
Kanskje har du til og med lyst til å investere i ett fond eller to. Å navigere seg frem til de beste fondene er mildt sagt en utfordring, og det er ekstremt mange fond å velge blant.
Vi gir deg nå noen konkrete fond som historisk sett har gjort det godt. Dette er fond som ofte anbefales av eksperter og finansrådgivere – hvor rådene som oftest er basert på nettopp den historiske avkastningen.
Obs: Rangeringene vi har hentet fra Dine Pengers fondsoversikt er sist oppdatert 21. september 2023. Det samme gjelder for den historiske avkastningen vi oppgir for fondene.
Disse indeksfondene har gjort det bra
Vi tar nå en titt på et par indeksfond som historisk sett har gitt god avkastning, og som samtidig er anbefalt av ekspertene.
Nordnet Indeksfond Norge
Nordnet Indeksfond Norge er et passivt forvaltet fond hvor fokuset er på det norske markedet. Ekspertene hos Dine Penger har gitt fondet terningkast 6.
- Avkastning hittil i år: 11,38% (per september 2023)
- Avkastning siste 3 år: 16,99% (per september 2023)
- Avkastning siste 5 år: 7,33% (per september 2023)
DNB Global Indeks A
DNB Global Indeks A er i følge DNB selv det mest populære fondet de har. Fondet ble lansert i september 2010, og har siden den gang vært gjenstand for investering for mange nordmenn. Formålet med DNB Global Indeks er å speile referanseindeksen, som er MSCI World Index Net.
Også dette fondet har fått terningkast 6 hos Dine Penger.
- Avkastning hittil i år: 24,41% (per september 2023)
- Avkastning siste 3 år: 15,18% (per september 2023)
- Avkastning siste 5 år: 13,82% (per september 2023)
Ta gjerne en titt på disse aksjefondene
Akkurat som med indeksfondene, er det noen aksjefond som stikker seg ut i mengden.
DNB Teknologi A
Historisk sett har DNB Teknologi A hatt en knallgod avkastning. Hva som venter i fremtiden er umulig å si, men fondet har hvertfall vært en sikker vinner de siste 5 årene. DNB Teknologi A har fått terningkast 4 hos Dine Penger.
- Avkastning hittil i år: 37,79% (per september 2023)
- Avkastning siste 3 år: 17,62% (per september 2023)
- Avkastning siste 5 år: 17,92% (per september 2023)
DNB Telecom A
DNB Telecom A er aktivt forvaltet, og midlene er hovedsakelig investert i aksjer innenfor telekom-bransjen via børser og markeder over hele verden. Fondet har fått terningkast 5 av Dine Penger.
- Avkastning hittil i år: 15,72% (per september 2023)
- Avkastning siste 3 år: 7,42% (per september 2023)
- Avkastning siste 5 år: 7,09% (per september 2023)
Kort oppsummert
Forskjellen på indeksfond og aksjefond er altså ganske så enkel. Det som til dagligdags ofte kalles for aksjefond er egentlig aktivt forvaltede fond, mens indeksfondene er passivt forvaltet.
Som oftest er det lavere kostnader tilknyttet et indeksfond, mens potensialet for meravkastning er høyere for aktivt forvaltede fond.